Peroneusparese (droppfot)

Nå er det en uke siden Tobias helt spontant ble rammet av droppfot (peroneusparese). Rent praktisk gir det problemer med å bøye oppover i ankelen (dorsalfleksjon), noe som gjør at fotbladet henger rett ned og gjør det vanskelig å gå og løpe. Han har heldigvis ingen smerter, men han føler seg jo litt klønete når han snubler i  alt....Vi var på musikkstevne da dette oppsto, hadde marsjert mye, og det var også endel annen aktivitet, så jeg trodde det kunne skyldes overbelastning. Jeg har innhentet mange råd og fått mange tips og forslag, og vi er igang med utredning. Det er tatt blodprøve, bl.a. med tanke på borreliose (etter flåttbitt, uten at jeg har sett at han har hatt noe flått på seg...), og vi har fått henvisning til Ullevål for en nevrografi. Refleksene er i høy grad tilstede, heldigvis, så noen sentral skade mistenker vi ikke :) Før skogstur med klassetrinnet forrige uke, fikk jeg argumentert meg inn til en time på Ortopediteknikk på Ryen. Møtte fantastisk service der og etter en halv time kunne jeg gå ut med en droppfotortose (skinne/støtte) for å legge nedi skoen slik at forfoten ihvertfall sto i 90 graders vinkel. Tobias selv var strålende fornøyd, og har brukt denne hver dag siden. Det gikk veldig fint å sykle i dag, og hvis jeg legger godviljen til, tror jeg kanskje at jeg så en liten antydning til aktivitet i ankelen, så vi skal jammen ikke se bort fra at dette vil bli bra av seg selv.... :D